eivind johannes

Denne posten poster jeg enkelt og greit bare fordi jeg kan, enkelt og greit. De siste årene har mobil-nettverket utviklet seg enormt i Tanzania. Ethvert tettsted og alle større veistrekninger har nå mobildekning med EDGE/ GPRS eller 3G. Akkurat nå sitter jeg på Giraffe Garden Hotel i Mugumu i Serengeti, en landsby som ikke akkurat kan kalles verdens navle. I dag morges fløy jeg noen fra Mennonites fra Arusha. De har et HIV/AIDS prosjekt i området og skal være her til i morgen ettermiddag. Da blir det jo en del venting på meg og tid til å gjøre andre ting, f.eks akkurat det samme som jeg ville gjort på kontoret i Arusha. Da jeg reiste ut hit i 2006 fikk jeg en PDA-telefon i gave fra MAF Norge. Det har vist seg å være den mest nyttige gaven jeg noensinne har fått, ved siden av et biltema verktøysett min familie gav meg da jeg kjøpte en Land Rover noen år tilbake... På denne PDA`en har jeg en route-calculator for flygeplanlegging, hele flyge-programmet de neste 4 ukene for hele MAF Tanzania oppdatert daglig via EDGE/GPRS, Microsoft Outlook og selvfølgelig telefon. Alt jeg trenger for å også utføre mine kontor-oppgaver i felt. Midt I tjukkeste Afrika. I dag har jeg behandlet to flyge-forespørsler vi mail, planlagt en lengre flytur med tanke på drivstoff og nyttelast, skrevet mail til MAF Danmark vedrørende et forestående besøk av dem og til slutt oppdatert den forsømte bloggen min. Alt på en liten dingseboms på 5x10cm. Tanzania er et kontrastenes land. Fremdeles et av verdens fattigste land, men med det siste innen teknologi på de merkeligste plasser. En fattig masai-gjeter står ute på slettene med staven i ene hånden og en mobil i den andre, bare noen få tastetrykk unna all verdens informasjon og kunnskap. Er det et paradoks eller hva...