eivind johannes

Ja, da var jeg tilbake i Tanzania igjen. Og det har gått fortere enn forventet! På kvelden 8. September landet jeg på Kilimanjaro flyplass og ble plukket opp av Reidun og kompani. Herlig. Det er alltid en god og spesiell følelse å gå ned flytrappen vel framme i Afrika. Men denne gangen føltes det ekstra godt. Frisk og rask tilbake igjen der jeg så brått slapp. Eller datt.
Tirsdag neste morgen var jeg allerede igang med å kjøre flyttelasset opp til mitt nye hus litt lenger ute av byen. Jeg har fått et hus på en svensk misjonsstasjon, og familien Malmin har nå flyttet inn i huset jeg hadde. Og dette blir min fjerde flyttesjau siden jeg kom til Tanzania. Nå håper jeg at jeg får bli værende der en stund.
Allerede Lørdagen etter var jeg sjekket og klarert til å fly passasjerer igjen. Og jeg fikk noen travle dager den påfølgende uken. På tirsdag formiddag fikk jeg telefon om en pasient med nyresvikt. Han var i en liten by som heter Urambo i vest-Tanzania, og trengte snarest mulig transport til sykehus. Flytid til Urambo er 2,5 time og fra Urambo til Nairobi er det 3 timer. Jeg hadde allerede en flygning til Haydom denne dagen og måtte innom der med tre passasjerer. Etter å ha fyllt på mer drivstoff i Haydom var jeg på vei mot Urambo og den ventende pasienten, en broder fra den Katolske Kirken i Kenya. Senere samme ettermiddag landet jeg i Nairobi og en ambulanse stod klar og tok pasienten videre til Nairobi Hospital. Jeg tror han vil klare seg.
Etter en god uke med flyging og litt kontorarbeid var det herlig å sette meg i min gamle Land Cruiser igjen og ta en Søndags ettermiddagstur ut i bushen sammen med Trond og Gero. Det har jeg savnet! Motorsykkelen har jeg lagt på hylla, men jeg kommer meg nå fram med denne gamle sliteren også. Det tar bare litt lengre tid.
Så, etter et tre måneders uventet avbrekk begynner livet å gå sin vante gang igjen. Og ingenting er bedre enn det!