29 June 2008
Takk!
Ja, dette er den beste tittelen jeg kommer på for denne blogoppdateringen. Takk til Jesus for beskyttelse og et nytt liv i gave. Takk til mor, far, familie, venner og folk jeg ikke visste jeg kjente. Den siste uken har jeg opplevd en utrolig nestekjerlighet og omsorg fra folk rundt meg. Takk til medmisjonærer, venner, familie og foreldre som har vist støtte i ord og handling, hvor de enn måtte befinne seg på kloden. Dere vet hvem dere er og jeg skal gi dere alle en god klem når jeg ser dere igjen. Beklager hvis jeg blir litt sentimental i denne posten, men jeg har sett hvor skjørt livet kan være, og det går etterhvert opp for meg hvor heldig jeg har vært.
Fredag 20. Juni var jeg på motorsykkeltur sammen med fire kamerater. Målet var Katesh og Gorimba. I Gorimba har de bygget en flystripe og jeg skulle ned for å inspisere den før vi kan bruke den. Målet er å månedlig fly inn helsepersonell og evangelister. Vi hadde en flott tur ned forbi Lake Manyara, opp kanten av Rift Valley og videre til Mbulu hvor vi slo følge med Ben og Jesse, som er lærere på bibelskolen i Waama utenfor Mbulu. I Mbulu fyllte vi opp tankene og kjørte videre mot Katesh. Det var fine veier og det gikk vel radigt unna. Min hukommelse rekker ikke lenger enn til Dongobesh. Det siste jeg husker er at vi hadde kjørt gjennom denne småbyen. Det neste jeg husker er en salig svie i det legen på Haydom skviser i meg et kateter. Takk skal du ha, Kjartan:) Det neste jeg så husker er taket på cessnaen og mine to kollegaer, Martin og Geros, bekymrede blikk i cockpiten. Så er det svart til jeg ligger i sengen på et førsteklasses sykehus i Nairobi, med misjonærene Rune Mjølhus, Else Marie Voll og Marianne Hodne ved min side. Jeg husker ikke så mye av hva dere sa, men jeg husker at dere var der på skift. Jeg følte meg trygg. Tusen takk. 
Mandag kveld ble en stort øyeblikk. Inn døren til sykerommet kommer ingen mindre enn min kjære mor. Helt fra Norge hadde hun reist for å være med sin sønn. Og er det én gang siden jeg flyttet ut fra redet at jeg virkelig trengte en mor så var det nå. Jeg måtte bli matet fra sengen og trengte hjelp til det meste. Og hvem er da bedre å ha enn sin egen mor? Tusen takk, kjære mor:)
Senere har jeg blitt fortalt at jeg kjørte av veien og krasjet med en stein, i det jeg prøvde å unngå å krasje med en syklist som plutselig kom ut i veien. Det gikk bra med syklisten, men det gikk verre med steinen. Den hadde ikke en sjans i det min Honda 650 slo kolbøtte og la seg langflat oppetter den. Men heldigvis for både steinen og min kjære Honda så landet føreren mellom sykkelen og steinen og dempet sammenstøtet. Det dumme var at føreren var meg. "Nééééiii" er nok det siste som ble sagt i hjelmen før den ble knust mot steinen. Hjelmen gjorde jobben sin og beskyttet hodet mitt mot noe mer enn en kraftig hjernerystelse. Men det gikk verre med nakken. Mr C6 sa visst takk for seg og fikk en knekk. Legene sier at den skal gro fint hvis jeg er flink og går med krage og nesen i været de neste seks ukene. Men det er visst noen nerver i nærheten av C6 som er litt beklemt. Høyrearmen min fungerer ikke helt optimalt og i dag morges merket jeg at venstrearmen begynte å oppføre seg litt rart også. Det skal visst gå over etterhvert, men det betyr at jeg blir borte fra min herlige hverdag som misjonsflyger de neste månedene. Jeg har begynt å slå meg til ro med det, og er takknemlig for at jeg i det hele tatt en vakker dag mest sannsynlig kommer til å sitte i cockpit igjen. Nå nyter jeg solstråler, fuglekvitter og varm vind mot ansiktet. En sang som går i hodet mitt nå om dagen er "Du vind som varmer meg". Den er å finne på platen "Visst skal våren komme" av Grex Vocalis. Sanger som handler om håp. Om at vi en dag skal samles i himmelen, vi som tok i mot Jesu nåde her på jord. Jeg skulle ikke til himmelen helt enda, nakkevirvel C6 holdt akkurat nok til det, men jeg fikk en sterk påminner om at det kan skje når som helst og at vi må være klare. Vi her på jord har fått en fantastisk gave; livet. Med dette livet kan vi gjøre hva vi vil. Gud har gitt oss en helt fri vilje og det er hans gode vilje at vi skal kunne ta våre egne valg. Så høyt elsker han oss. Han vil at vi skal være frie. Men med en slik valgfrihet kommer også et stort ansvar. Alle valg vi tar her på jorden vil få sine konsekvenser innen vår levetid. Men det er ett valg som ikke får konsekvenser før du endelig tar farvel med livet her på jord: valget om du vil takke ja til Jesu Kristi uendelige nåde. Den er helt gratis og kan tas imot helt til du tar ditt siste pust. Et eksempel på dette er røveren som hang på korset ved siden av Jesus. Da det gikk mot slutten av hans sannsynligvis miserable liv, sa han til Jesus: "Husk på meg når du kommer til ditt rike". Jesus svarte: "I dag skal du være med meg til paradis". Røverens innrømmelser av hans ugjerninger og hans lille sukk om å bare bli husket var nok for Jesus. Han trodde. Det er dette som er så fantastisk med Jesus. Vi kan komme som vi er til Han og han vil gi oss evig liv. Dette ble visst plutselig en liten preken, men nå er det jo nettopp på grunn av dette at jeg flyr for MAF. Å bringe ut evangeliet om Kristus til folk som ikke har hørt. Og jeg har nettopp overlevd en stygg ulykke slik at jeg fortsatt kan tjene Gud her på jorden. Noen uker før ulykken var jeg i Malambo og fløy rundt evangelister. Jeg fløy inn til en avsidesliggende plass som heter Esilalei, en plass vi ikke har vært på over to år på grunn av vulkanubrudd og fraflytting. Men nå er folket tilbake og evangelisten jeg fløy inn ble så godt mottatt. De startet møte med en gang utenfor flyet. 
Dette bildet sier mye om hvorfor jeg gjør det jeg gjør og hva MAF er.
Livet er en gave, og livet er herlig. Nyt det, kjære venner. Men ikke vent til siste pust med å ta livets viktigste valg. For du vet ikke når det er.
21:40 Permalink | Comments (29) | Email this
Comments
Hallo!
Så kjekt med litt oppdatering:) Kanskje ikkje så kjekt at du kolliderte, men så bra at d gjekk så bra som d gjekk! Har fått oppdatering fra Ommund og Birger, og me va nok litt skeptiske i begynnelsen...
God bedring, så snakkes me om ikkje så lenge:) ....kanskje...
Kos, Joar
Posted by: Joar | 30 June 2008
Halloen, Nei, din tid var ikke kommet, du har nok mye ugjort enda. God bedring og takk for en flott oppdatering til ettertanke. Så håber æ du er i luften til jeg kommer ut igjen i august... tutaonana
Posted by: Reidun i Norge | 30 June 2008
Gud hegner om sine! Jeg er glad for at du vil kunne fortsette tjenesten i årene som kommer! Vi kjenner hverandre ikke ennå, men det kan nok hende vi blir kjent i nærmeste framtid. Gud velsigne og bevare deg!
Posted by: Martin | 01 July 2008
Kjære broder!
Vi fikk meldingen ut hit også og takker Sjefen for at du lever, og for at du selv med krage rundt nakken gir oss innblikk i hva som er viktigst i livet. Takk skal du ha. "Semoga cepat sembuh" sier vi her når noen er syke/skadet. Herren velsigne deg kamerat!
Posted by: Jørn | 01 July 2008
Nå forstår jeg hvorfor jeg ble minnet om å be for deg.
Sal. 146, 5-6: Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren sin Gud, ...han som er trofast til evig tid.
Gud velsigne deg videre!
Posted by: Anne (TeFT 07/08) | 01 July 2008
du Eivind, Simen syns du burde skifta navn for du ligna ikkje på eivind lenger:) me e bare så gla for at du e her fremdeles. Takk for flott blogginnlegg! Glede oss te du komme ut igjen. Me komme på besøk i din nye kåk.
Ellers komme me kanskje bort ein tur nå snart... Du får jaga oss hvis det blir for masse!
Posted by: Kjersti | 01 July 2008
Så godt å lese dine egne ord. Og så takknemlige vi er. Spenningen har vært stor, men "omhegnet"har du vært på alle måter. God bedring Eivind og velkommen hjem.
klem fra Elsa
Posted by: Elsa | 01 July 2008
Sterk lesing etter en slik opplevelse. Mange bønner har steget opp til Gud for deg, og det er flott å lese du er ved godt mot og ser framover. God bedring og Guds velsignelse videre i tjenesten. Margunn og Edvard
Posted by: Margunn og Edvard | 01 July 2008
Eivind, så herlig å se at du smiler! Det var latter og gråt om hverandre da jeg leste bloggen din. Du er i mine bønner og det er herlig å se helbredelse:) Gud er god. Klem Sunniva.
Posted by: Sunniva | 02 July 2008
Eivind, så herlig å se at du smiler! Det var latter og gråt om hverandre da jeg leste bloggen din. Du er i mine bønner og det er herlig å se helbredelse:) Gud er god. Klem Sunniva.
Posted by: Sunniva | 02 July 2008
Heisann Eivind:D
Så kjekt det var å høre at sårene gror!
Du vet du er med i bønnen;)
Ja, vi har mye å takke for. Utrolig fint å lese ditt vitnesbyrd!! Gud velsigne deg. Klem fra din "lille" kusine Sara:D
Posted by: Sara | 02 July 2008
Heisann Eivind:D
Så kjekt det var å høre at sårene gror!
Du vet du er med i bønnen;)
Ja, vi har mye å takke for. Utrolig fint å lese ditt vitnesbyrd!! Gud velsigne deg. Klem fra din "lille" kusine Sara:D
Posted by: Sara | 02 July 2008
Hei, Sara igjen her du.
Vet ikke helt hvorfor meld. min kom to ganger, kom sikkert borti en knapp. (typisk:P)
Men uansett, fant ett vers her. Hilser deg med:
2.Tim 1.7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
God bedring
Posted by: Sara | 02 July 2008
Amen!
Veldig bra Eivind. JEg takker Gud for deg og for dine like, selv om det ikke er noen akkurat som deg.
Det går til seier!
Posted by: Rune | 02 July 2008
Kjære Eivind! Takk Gud for at det gikk bra! Håper at du får kjenne fred og legedom disse månedene som ligger foran.
Hilsen Elisabeth og Jostein i Mali
Posted by: Elisabeth og Jostein Sæth | 02 July 2008
Du ble virkelig en påminnelse om hvor sårbart livet er! Alle opplevelser, gode minner, samtaler, latter, turer osv fra oppveksten dukket opp igjen - og du skal vite at du er en orntli' god venn som ville blitt dypt savnet om det ikke hadde gått så bra! Du har vært og vil fortsatt være i våre bønner -Håper du får oppleve gode dager i ukene fremover:-)
Og skulle du plutselig dukke opp i Rogaland håper vi på besøk:-)
Klem Ragnhild og Arild som ber meg hilse så mye.
Posted by: Ragnhild | 02 July 2008
Amen!
Posted by: Aage | 02 July 2008
Takk og lov, takk og lov, takk og lov! Godt å vite at du er den samme gamle, og at du mest sannsynlig kommer deg bak roret igjen! Ringer deg en dag, kamerat. Hvordan gikk det med sykkelen, forresten ...?
Posted by: Reier | 02 July 2008
Takk skal du ha, nabo. Vi skal nok sees over hekken igjen du. Sykkelen klarte seg bra. Vi snakker jo Honda, og sammenstøtet ble tross alt dempet betydelig av en viss myk trafikkant... Den er forresten til salgs nå. På tide å begynne å bearbeide din bedre halvdel, så kanskje den er din om et par måneders tid. :)
Vi ringes snart.
Posted by: Eivind | 03 July 2008
Dette var jammen triste og gode nyheter på en gang.
God bless og god bedring !!!
Posted by: Ole G. Jensen | 03 July 2008
Dette var en sterk historie å lese. Dette gjorde meg berørt. Godt å få en oppdatering av hvordan Jesus er. Takk skal du ha.
Posted by: Nils G. Guttormsen | 03 July 2008
kom heim att du regndansar
Posted by: annabanana | 03 July 2008
Ja fredag den 20 juni ble svært lang. Glemt ble både lapskausen og jenteseminaret...for dere kom ikke. Glad for at jeg var allene, for da kunne jeg snakke med Jesus. Takk for praten med deg i dag. Den løftet oss opp. Du er best, og vi gleder oss til å møte deg igjen. Knib fra oss to i Katesh
Posted by: marit | 04 July 2008
Utrolig, men sant! Guriland, så heldige me e som har ein kjærlig Far som passe på oss uansett uvær. God bedring!:)
Sal. 47:1-3 Amen!
Posted by: Ann Therese | 05 July 2008
Dette ble virkelig en påminner for meg også Eivind.
Over hvor fort ting kan skje.
Nå er Honda-en min solgt og det er kanskje like greit.
Gud er god.
Snakkes kompis!
Posted by: Ove | 05 July 2008
Hei du Kjære Eivind!
Vi har bedt masse for deg og gjør det fortsatt! Vi takker Gud for at det har gått så bra med deg! Det er virkelig helt utrolig! Som mamma sa "Jesus har vært busy i det siste" :) Men det blir aldri for mye for Han!
Klem fra Jo Bertil og Magdalena
Posted by: Magdalena | 13 July 2008
Nå sitter jeg på kontoret og griner. Din skyld. Sterkt å lese! Har nettopp hatt fysio med en pasient med brudd i C6. Han kan bøye albuen, men ikke strekke, og har ellers ingen funksjon under det - hverken følelse eller motorikk... For å si det sånn: Tror ikke det var bare deg mellom sykkelen og den steinen. Fortsetter å be, jeg:) Håper armene kommer seg!
Posted by: Magna | 16 July 2008
Kjære Eivind Johannes. Takk for den fine bloggen du sende etter ulukka. Takk fordi du har lagt framtida di i Jesu hender.Då er du trygg. Vil berre sei at me ber for deg og so ynskjer me at du snart må vera på plass i flyet att.
Posted by: Eivind | 18 July 2008
Fikk helt vondt i magen da jeg hørte hva som hadde skjedd med deg tidligere i sommer! Har bedt mye for deg om at Gud må passe på deg helt siden du reiste ut, og det gjorde jeg nok den dagen du kjørte i steinen også. -Og det er nok akkurat det Gud har gjort, passet på deg og gitt deg nye muligheter til å tjene Han videre. Takk og lov for at det gikk så bra som det gjorde, og veldig god bedring i månedene framover!! Gud har fortsatt bruk for deg i sin tjeneste, det har Han vist. Godt å lese dine egne ord, og det fine vitnesbyrdet her i bloggen. Stå på!
Posted by: Marte Ugedal | 24 July 2008
The comments are closed.