eivind johannes

Tja... Hvor skal jeg begynne? "På tide" tenker vel noen når de ser denne oppdateringen. Det har vært en meeeget hektisk, begivenhetsrik og trivelig start på det nye året med interesante flygninger, norgesbesøk og masse reising rundt i Tanzania. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli lei av å kjøre Land Cruiser på elendige veier, men etter 3500 km på noen av de verste veiene siden El-Nino i -97 holder det for en stund.
1. nyttårsdag fløy jeg til en liten plass som heter Sikonge for å hente en liten jente som hadde hatt feber i flere uker. Hun måtte komme seg til Nairobi for behandling. På grunn av de dårlige veiene var alternativet to dagsreiser med bil til Dodoma, og deretter ytterligere to dager til Nairobi. Selv om været forsinket meg kraftig tilbake til Dodoma og det ventende flyet som skulle ta henne videre med til Nairobi, kom de seg til Nairobi på èn dag. Men dette førte jo til at mine gjester Rannveig og Ronny fra Misjonssalen i Oslo som skulle bli med Nairobi-flyet tilbake til Dodoma måtte vente èn dag ekstra. Dèt skapte igjen litt komplikasjoner for opplegget dagen etterpå da planen var at de skulle være med meg på en medical-safari til Magambua, Handa og Birise. Så løsningen ble at de skulle bli droppet av i Magambua, og så skulle jeg plukke dem opp der. Men på vei til Magambua skulle jeg lande i Handa. Handa er en veldig fin stripe i tørketiden. Den er ikke fin i regntiden. Noe som jeg erfarte the hard way. Etter landing, i det jeg er ferd med å snu flyet, setter jeg meg dønn fast i den så tilsynelatende fine gressmatten. Det blir kjapt klart for meg at jeg ikke kan ta av igjen før stripen har tørket opp igjen. Via HF-radioen og satelitt-telefon får jeg beskjed om at en bil fra Magambua prøver å komme for å hente meg ut. Men etterhvert som mørket faller på skjønner jeg at de har store problemer med å komme fram. Jeg tar ut noen seter og overnatter i flyet. Kl. 12 neste dag hører jeg en motorsykkel nærme seg. Det var en evangelist på sin lille Honda 125 som endelig hadde klart å komme seg fram fra Magambua. Bilen måtte snu i to-tiden på natten på grunn av vei-mangel. Et vanlig problem i Tanzania nå i regntiden. Så etter fire timer bakpå motorsykkel, gjennom sumper og over elver, kom jeg endelig fram til misjonsstasjonen i Magambua. Og der møtte jeg endelig Rannveig og Ronny! Det var hyggelig det! Flyet sto igjen i Handa og ble hentet ut fem dager senere. Sånn apropos: med fly bruker vi 10 minutter mellom Handa og Magambua...

Så fulgte en lang biltur med Ronny og Rannveig opp til Haydom, Ngorongoro, Serengeti, Lake Natron, Oldonyo Lengai og Arusha. Mellom Kleins Gate nord i Serengeti og Wasso måtte vi stoppe på grunn av regn og dårlig vei, og vi campet utenfor en Masai-landsby. En flott opplevelse, med løvebrøl i skumringen. Jeg var litt spent på om vi i det hele tatt kunne fortsette eller om vi måtte kjøre hele veien tilbake gjennom Serengeti. Men midt på natten hører vi en Land Rover som passerer. Han kom fra Wasso. Klarte han det så skulle vi og. Og det gjorde vi. Men med mindre du elsker lavgir-kjøring i flere timer over elver og gjørmehull så ikke kjør denne strekningen i regntiden. Det er for spesielt interesserte. Neste natt campet vi under en fantastisk stjernehimmel ved foten av Oldonyo Lengai, Masaienes hellige fjell. Det ble en tur med mange slike små øyeblikk som man husker til man blir gammel. Så takk for følget R&R!
Ta en titt på misjonsprosjektets hjemmeside for å få noen glimt fra turen deres hit til Tanzania.