eivind johannes

Nå er regntiden satt inn for fullt her i Tanzania. Egentlig er vi i den lille regntiden som vanligvis går mot slutten i November-Desember. Men i år er den mye kraftigere enn normalt og regnet siler ned over hele Tanzania. På noen dager ble det tørrsvidde landskapet totalt forvandlet. Alt er grønt og frodig. Noen plasser dukker det opp små sjøer og elver som overhodet ikke var der når jeg kom hit. Desverre ser det ut til at noen områder får for mye regn. Mange åkre er helt oversvømmet og avlingene blir ødelagt. Men for de fleste bøndene så er regnet nå en velsignelse. Det har vært en lang periode med regn-mangel hittil i år.
For oss som flyr så fører regnet med seg en god del utfordringer. Og siden det er i regntiden veiene er som dårligst er det nå vi flyr mest. Jeg brukte 13 timer til Haydom med bil, satt meg fast 2 ganger og måtte reparere en ødelagt fjær langs veien. Med fly tar det èn time. Men ofte er været så dårlig at vi må snu og prøve neste dag. Det måtte jeg på Nairobi-turen på Onsdag. På Torsdag var været bedre. Og det er disse avgjørelsene som er utfordrende. I går fløy jeg til Tabora i vest for å plukke opp en ganske så gravid misjonær og hennes familie og fly dem til Dar es Salaam. Dodoma-Tabora er en flytur på en time og tre kvarter. De eneste plassene i hele Tanzania vi kan fylle drivstoff er Dodoma og Dar es Salaam. Det er minimalt med værinformasjon, og det som er viser seg som oftest å være upålitelig. Etter èn time og førti minutter møter jeg en vegg av tåke og regn, bare 12 km utenfor Tabora. Jeg sirkler, flyr mot nord og syd og leter etter en åpning. Regner nøye på gjenværende drivstoff og hvor lenge jeg kan lete etter en trygg passasje inn til Tabora og mine ventende passasjerer før jeg må returnere tomhendt til Dodoma. Jeg snakker med Tabora over radioen og får høre at det er en åpning akkurat rundt flyplassen og at været er bedre mot nord. Jeg kommer meg rundt været på nordsiden og ser åpningen inn til flyplassen akkurat i det jeg er ferd med å bestemme meg om å returnere til Dodoma. Flyplassen ligger opplyst i en mild søyle av sol som bryter gjennom skyene og den disige fuktige luften. 5 minutter etter landing pøser regnet ned og vi venter 2 timer før været letter igjen. Legen som tar imot meg på flyplassen forteller meg at været lettet like før jeg kom og at de hadde sittet og bedt om at været måtte bli godt nok til at flyet kunne lande. Vi fikk positivt svar på den forespørselen. Regntiden er en nydelig årstid, men tørketiden har også sine fordeler...

Ja, nå er det lille-julaften og jeg sitter på Haydom. Etter en travel advent med lite som smakte av jul kom endelig julestemningen i går. Da kjørte jeg fra Dodoma til Haydom for å feire julen sammen med Else Marie Voll og familien Rettedal. 13 timer på gjørmete vei ga meg god tid til å høre på alt av det jeg har av julemusikk og å tenke skikkelig over hva vi egentlig feirer nå i disse dager. Nemlig at Gud kom til oss, ble menneske, for oss! Som et lite skjørt barn, født inn i fattige kår, av en ung og ugift mor. Samme kår som mange barn her i Tanzania blir født inn i. Langt i fra noe idyllisk, storslått og perfekt. Det sier litt om at Jesus ble født for hver og en av alle mennesker. Ikke de perfekte. Det er så lett å glemme i alt ståket nå i julen. Jeg har vært i Sør Afrika siden 1. Desember for å hjelpe til på MAF-basen der. Julen dreide seg om julenisser og de dyreste gaver. Kjøpesenter-jul. Så julestemningen for meg kom altså ikke før jeg kjørte gjennom fattige landsbygda her i Tanzania, med "Deilig er jorden" i bakgrunnen. Noe paradoksalt, men likevel sant.
I morgen skal jeg i barnedåp til en av de nasjonale arbeiderne her på sykehuset. Og jeg synes det er en fin dag å døpe barnet sitt. På julaften, dagen Jesus ble født. Han som sier "la alle barn komme til meg".
På kvelden blir det selvfølgelig skikkelig pinnekjøtt. Det nest viktigste i julen...
Jeg ønsker dere alle en velsignet jul!